Hvem var Fridtjof Nansen?
For å kunne kalle seg en ekte nordmann må man ha hørt om Fridtjof Nansen. Og spør man noen hvem han var, svarer de fleste at han var første mann på Nordpolen. Men er det en ting jeg har lært i arbeidet med Nansen som historisk person, er det at han var mye mer enn en polfarer.
Biografi
Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 i Oslo. Etter å ha utført førstegangstjeneste som gardist ved slottet begynte han å studere zoologi ved dagens UiO i 1880. I 1882 fikk han jobb som konservator ved Bergens museum, der han jobbet og fullførte studiene fram til 1887. I 1888 skrev han en avhandling om hvordan sentralnervesystemet til virvelløse dyr er bygd opp, og tok doktorgrad i emnet samme år. Han regnes fremdeles som en av opphavsmennene til dagens teorier om oppbyggingen av nervesystemet.
Bilde fra tiden som student og konservator i Bergen
Under studiene dro han på to større utflukter. I 1886 var han på studieopphold i Napoli i Italia. Den viktigste utflukten med tanke på framtiden hans, var han på i 1882, da han dro til Grønland på selfangst. Det var etter denne turen at interessen for det polare ble vekket hos ham. I mai 1888, kun fire dager etter at han hadde forsvart doktoravhandlingen sin, dro han for å lede en ekspedisjon på ski over Grønland, som han gjennomførte sammen med fire andre menn. De var de første som klarte å krysse øya på tvers, men turen var hard og de kom først hjem i 1989. Etter suksessen ble Nansen sett på som en folkehelt i Norge, og fikk også oppmerksomhet ellers i verden. Etter hjemkomsten begynte han som leder for den zoologiske avdelingen ved universitetet i Kristiania. Høsten 1889 giftet han seg med Eva Helene Sars. Med henne fikk han til sammen 5 barn.
Ekspedisjonslaget som krysset Grønland på tvers
Rett etter hjemkomsten begynte Nansen å planlegge turen han skulle bli mest kjent for, nemlig et forsøk på å bli første mann på Nordpolen. På denne tiden var nasjonalismen voksende i Norge, og Nansen var opptatt av at alle som deltok på ekspedisjonen skulle være norske. Han laga selv utkastene til spesialskuta Fram som skulle ta dem dit.
I 1893 satte skuta av sted mot Nordpolen med Nansen og 12 menn. Ved hjelp av havstrømmer ble skuta frakta nordover selv om den var fastfrosset i drivisen. I 1895 bestemte Nansen seg for å forlate skuta sammen med Hjalmar Johansen, og prøve å nå polpunktet på ski. De la av gårde 14. mars 1895, og neste gang de så folk var 17. juni året etter. De nådde aldri polpunktet, da de valgte å snu var de ca. 480 km. lenger sør, likevel var de de første menneskene som noensinne hadde vært så langt nord. 13. august 1896 var de tilbake på norsk jord. Nansen var nå kjent i hele verden, og brukte tiden framover på å holde foredrag rundt om i verden, skrive artikler og bøker. I alt ga Nansen ut 15 bøker.
Nansen brukte mye tid på å tenke og filosofere over
alt han opplevde. Her tar han seg en pipepause i isødet
I 1897 ble han professor ved Universitetet i Oslo, og spesialiserte seg på havforskning i polare områder. Han drømte om å dra på enda en ekspedisjon – nemlig å bli med i kappløpet om å bli førstemann på Sydpolen. Men arbeidet med skrivingen og som professor gjorde at det kun ble med drømmen. I stedet engasjerte han seg i politikken, og var en sentral person under arbeidet for unionsoppløsningen. Han var f.eks. en av dem som overtalte prins Carl av Danmark til å ta jobben som norsk konge.
I 1907 døde kona hans Eva, og i 1913 døde den yngste sønnen hans. Dette førte til at de neste årene ble tunge for Nansen. Da 1. verdenskrig starta i 1914 engasjerte Nansen seg i innen- og utenrikspolitikk, og i 1917 ble han sendt til USA for å sørge for at handelsblokadene skulle oppheves slik at Norge kunne importere mat. I 1919 var han med på fredskonferansen i Paris, og engasjerte seg i nødhjelpsarbeid. Året etter begynte han å jobbe for Folkeforbundet, og arbeidet med å få hjem russiske krigsfanger. I 1921 ble han høykommisær for flyktninger i Folkeforbundet, og var med å opprette “Nansen-passet”. Passet gjorde det lettere for krigsfanger å komme hjem og etablere seg på nytt.
Prøveeksemplar av et av Nansen-passene
I 1922 drev han med flyktningarbeid i Tyrkia, og i desember samme år fikk han Nobels fredspris. Etter dette drev han en stund med norsk politikk, og i 1925 stifta han det konservative partiet Fedrelandslaget. Ellers var han med på forskjellige konferanser og drev med nødhjelpsarbeid. 13. mai 1930 døde Nansen av hjertesvikt. På de 68 årene Nansen levde rakk han å bli både nasjonalhelt og et internasjonalt forbilde. Han ble gravlagt 17. mai 1930, og nasjonaldagen vår ble en nasjonal sørgedag. Kong Haakon ga beskjed om at det skulle flagges på halv stang, og være to minutters stillhet i hele Norge. Dette viser hvor viktig Nansen var og er i norsk historie.
Bildet er tatt i anledningen at Nansen ble fredsprisvinner 1922
Nansens rolle som historisk person
Av biografien til Nansen er det lett å se at Nansen var en viktig person i sin samtid. Han gjennomførte nasjonale bragder i en tid der nasjonalismen var spesielt viktig, både i Norge og resten av verden. Han var vitenskapsmann, polfarer, forfatter, politiker og diplomat. Han var en nøkkelperson da Norge løsrev seg fra Sverige, og viktig i nasjonal politikk. I tillegg ble han også viktig i internasjonal sammenheng som lederen av flyktningavdelingen i Folkeforbundet. Han var også en begavet vitenskapsmann som oppdaga nye sammenhenger i naturen.
Nansen er fremdeles en viktig person, nesten 100 år etter at han døde. Det finnes flere eksempler på at han beholdt statusen sin også etter at han døde. Hvert år deler Nansenfondet ut forskjellige priser til forskere og vitenskapsmenn i Nansens ånd. Det finnes også en egen Fridtjof Nansen-stiftelse som driver med forskning på områdene Nansen engasjerte seg i, som hav- og polarforskning. Institusjonen som utfører forskningen heter Fridtjof Nansen-institutt.
Det finnes veier, gater og steder flere steder i verden som er oppkalt etter den norske polarhelten. I tillegg til utallige stedsnavn her i landet finnes det gater oppkalt etter ham i blant annet Tyskland, Belgia, Sør-Afrika, England, Frankrike og Russland. På grunn av alle de hundretusen russiske flykningene han hjalp under 1. VK står det også en statue av ham utenfor hovedkvarteret til Røde Kors i Moskva.
10. oktober 2011, 150 år etter at han ble født, ble Nansen hedra på universitetsplassen i Oslo. 2011 ble også utnevnt til Nansen-Amundsen året. En liten fun-fact er at Amundsen og Nansen var gode venner helt til Amundsen lurte Nansen. Han fikk låne Fram for å prøve å nå Nordpolen, men Amundsen dro heller til Sørpolen med Fram, noe som egentlig var Nansens egen drøm! I det siste har det blitt skapt enda mer blest rundt Nansen, etter at det ble publisert nakenbilder av ham i flere aviser. Det hører også med til historien at Nansen ikke kun blir hedret av ettertiden. Det er også flere som stiller spørsmål ved noen av de politiske meningene hans.
Feiringen av Nansens 150 årsdag på universitetsplassen i Oslo
Kildevurdering
Kildene jeg har brukt er:
· Rune Gjeldnes, Fortellingen om Fridtjof Nansen, Kagge forlag 2011
· Store Norske Leksikon, bokutgave (må sjekke nærmere info på biblioteket mandag)
Alle kildene jeg har valgt er sider med et godt omdømme, og jeg har vurdert dem til å være troverdige. Nettsidene er enten leksikonsider der ikke hvem som helst kan legge ut informasjon, eller rene informasjonssider om Nansen og andre polfarere. Folkene bak polarhistorie.no og bak nansenamundsen.no er alle fagfolk.
Livet til Nansen er godt dokumentert, og sidene jeg har brukt baserer seg på primærkilder som rapportene og dagbøkene til Nansen. Det finnes også god informasjon om ekspedisjonene hans. De er dokumentert både i bilde og tekstform. Den eneste kilden jeg har vært litt kritisk til er boka skrevet av Rune Gjeldnes. I sin kildehenvisning har han satt opp “google.com” som kilde. Jeg valgte å bruke boka likevel, og har sjekket opplysningene der med opplysningene jeg fant hos de andre kildene. Bildene jeg har brukt på bloggen er originalbilder som har blitt digitalisert og lagt ut i anledning 150-års jubileumet i 2011.
Livet til Nansen er godt dokumentert, og sidene jeg har brukt baserer seg på primærkilder som rapportene og dagbøkene til Nansen. Det finnes også god informasjon om ekspedisjonene hans. De er dokumentert både i bilde og tekstform. Den eneste kilden jeg har vært litt kritisk til er boka skrevet av Rune Gjeldnes. I sin kildehenvisning har han satt opp “google.com” som kilde. Jeg valgte å bruke boka likevel, og har sjekket opplysningene der med opplysningene jeg fant hos de andre kildene. Bildene jeg har brukt på bloggen er originalbilder som har blitt digitalisert og lagt ut i anledning 150-års jubileumet i 2011.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar